Wiki sex homo i danmark


wiki sex homo i danmark

Homofil praksis, kalt sodomi , var ulovlig og ble straffet med henrettelse i Norge frem til Seksuell omgang mellom menn var forbudt helt frem til Saken til Aron Åsulsen er et av svært få kjente tilfeller av straffesaker mot homofile i tidlig moderne tid. Det har sannsynligvis vært homofile personer i Norge til alle tider, men det er svært få konkrete historiske eksempler på dette før tallet. I førmoderne tid ble slike saker gjerne dysset ned.

Det er imidlertid mye som tyder på at homofili lenge har vært en del av samfunnet. Det er funnet runeinnskrifter fra middelalderen som handler om homofile handlinger.

Det refereres også til homofili i skaldekvad , sagaer og norrøn mytologi , og da brukes gjerne begrepet ergi , som betyr «umandig». Det fantes forbud mot homoseksuelle handlinger allerede da de første lovene ble skrevet på tallet. Straffen var tap av formue eller lands­for­visning, men man kjenner ikke til om denne loven faktisk ble praktisert. Etter reformasjonen i Norge i ble lovene mot homofili innskjerpet, fordi Bibelen i økende grad ble bukt som forbilde for lovverket.

Homofili ble ikke nevnt med ord i lovene, men omtalt som «unaturlig omgang». Med Christian Vs Norske Lov fra , som delvis bygger på Mosebøkene , ble det innført dødsstraff for praktisering av homofili.

Praktisering av «unaturlig omgang», enten det var menn som hadde sex med menn, eller menn som hadde sex med dyr, ble straffet med brenning på bål. Det finnes likevel ingen kjente tilfeller der homofile faktisk ble henrettet med hjemmel i denne lovparagrafen, men det finnes en rekke eksempler på bruk av paragrafen mot menn som hadde sex med dyr.

Aron Åsulsen fra Kragerø er en av bare to kjente tilfeller av personer som ble tiltalt for homofil omgang før Den andre saken er fra Valdres i , der en offiser skal ha tvunget sine underordnede soldater til å utføre homofile handlinger. For eksempel arbeider nå sterke krefter innen Kirken for homofil vigsel, og det er få som protesterer mot homoparader i det offentlige rom.

Samfunnet forteller deg jo på en måte at du skal være heterofil, så jeg hadde ikke lyst til å ta stilling til det. Det endte med at jeg kom ut av ren oppgitthet da en jeg kjente sa at alle homofile bare burde holde seg inne i skapet. Det var aller skumlest å komme ut overfor mine foreldre. Man tenker at man ikke må bry seg hvis de reagerer negativt, men samtidig så er det veldig sårt ikke å få støtte fra foreldrene sine. Stereotypiene om at alle homofile ser på Eurovision og liker å shoppe, skaper et skeivt bilde av skeive.

Det er mange som har feminine interesser, og det er mange som har maskuline interesser. Det er viktig å få frem at ikke alle homofile er like, selv om vi har samme legning, sier Vegard. Jeg har jo alltid vært meg selv. Det er på en måte som å finne ut at man har negler; det er som en selvfølge, og når man innser det så tenker man: Jeg skjønte det i 9.

Like normalt som når heterofile oppdager sin legning. Hun reagerte som mange andre foreldre med at hun var redd for ikke å få barnebarn. Jeg måtte da minne henne på at lesbiske par har lik rett til adopsjon i Norge.

Jeg syntes ikke det var så vanskelig å komme ut, men jeg kommer fra et veldig åpent hjem. Det har mye å si. Lesbiske blir ofte satt i bås. Heterofile forventer at som lesbisk må man alltid være mannlig. På samme måte som at alle heterofile kvinner er forskjellige, er også alle lesbiske kvinner forskjellige, sier Cecilie Marianne. Undersøkelser viser at en del mennesker som definerer seg som heterofile har hatt sex med en person av samme kjønn, og at en del homofile har hatt sex med en person av motsatt kjønn.

Seksualvaneundersøkelser viser at dette gjelder stadig flere. Spesielt blant unge som definerer seg som heterofile, er det en økende andel som oppgir at de har hatt seksuelle erfaringer med en person av samme kjønn. Det var først da det ble et tema - vi begynte å snakke om det. Det gikk etter hvert opp for meg.

Det kom bare frem da jeg kom hjem med min første jentekjæreste da jeg var 16 år. Min far fortalte meg at han syntes det var litt vanskelig i starten. Han trodde han var mer åpen enn han var.

Likevel fant han fort ut at dette ikke gjorde noe i det hele tatt. Denne reisen er lik for en del fedre. Det som var litt mer problematisk, var at jeg fikk stempelet lesbisk med en gang. Men jeg definerer meg som bifil. Det har vært en ganske lang prosess å prøve å snu det. Det er mange — heterofile og skeive — som ikke forstår seg på den bifile legningen. Jeg mener jo at jeg er heldig. Det er nesten som en superkraft det å kunne elske personligheten til et menneske uten tanke på kjønn.

Det er derfor synd at ikke folk tror på at det går an å like begge deler, seir Miriam. Transseksualitet er ingen legning som sier noe om hvilket kjønn man blir tiltrukket av, men en diagnose knyttet til kjønnsoppfatning og identitet.

Det er heller ikke det samme som transvestitt, som er personer som innimellom liker å kle seg og oppføre seg som det motsatte kjønn. Men både transseksuelle og transvestitter kan inkluderes i samlebetegnelsen transpersoner. Det finnes også transpersoner som hverken føler seg som mann eller kvinne. De kan oppleve seg som en mellomting, eller ønsker å veksle mellom to identiteter, uttrykt gjennom for eksempel klær, sminke og frisyre.

Enkelte føler at de ikke har noen tilknytning til kjønn overhodet. Men mange transseksuelle føler sterkt ubehag med kroppen sin og den kjønnsrollen de forventes å fylle, og ønsker kirurgi og hormonell behandling for å få et utseende som er mer likt det kjønn de opplever å tilhøre. I Norge er det bare Rikshospitalet som kan avgjøre om en person får gjennomgå kjønnsbekreftende behandling, eller det som på folkemunne kalles kjønnsskifte.

Behandlingen er langvarig, og foregår i mange trinn. Men for å skifte juridisk kjønn i Norge, og få nytt personnummer, fornavn og pass, må man fjerne enten eggstokker eller testikler, og dermed bli ufruktbar. Dette er kontroversielt, og mange har tatt til orde for at dette ikke skal være et kriterium for å få skifte juridisk kjønn.

... Bøsse free porn norge date i bergen

Norske gutter porno escort homoseksuell service nearby

Paragrafen ble av denne grunn lite brukt. Men den fikk en veldig sterk indirekte virkning. Fordi homofile forhold var forbudt, var det fullt lovlig å diskriminere mot homofile for eksempel på arbeidsmarkedet og boligmarkedet.

En som levde som homofil var jo definert som en lovbryter, og slike trenger man ikke å ansette eller leie ut bolig til — og har de kommet seg innafor er det greit å kaste dem ut. Kvinner hadde det som nevnt lettere enn menn juridisk sett, men aksept fra allmenheten var det dårlig med.

Det vi ser utover på tallet er at flere kvinner levde sammen med hverandre i det som ofte ble kalt «romantiske vennskap». Utad kunne dette oppfattes som platonisk kjærlighet, og mange definerte seg nok heller ikke som lesbiske.

Blant kjente personer som levde i denne typen forhold finner vi professor Agnes Mathilde Wergeland og meieristen Synnøve Finden. Begge var rimelig diskrete omkring sine forhold; et par som ikke var fullt så diskrete var fotografene Bolette Berg og Marie Høeg , som blant annet to bilder av hverandre i mannsklær og stadig sendte ut hint om at de var noe mer enn romkamerater.

I ga Alf Martin Jæger ut romanen Odd Lyng , der ordet homoseksuell for første gang ble brukt i norsk skjønnlitteratur. Tidligere hadde det vært et begrep forbeholdt psykiatere og rettsvesenet. Boka handler om en ung manns kamp mot samfunnets fordømmelse, og kan oppfattes som det første norske homopolitiske stridsskriftet.

Noen år senere, i , kom det også støtte fra medisinerne. Legene Karl Evang og Torgeir Kasa skrev i en artikkel i Populært tidsskrift for seksuell opplysning at homoseksualitet i de fleste tilfeller er medfødt, og at samfunnet måtte respektere homofiles menneskerettigheter.

Dette var et radikalt utsagn, som fikk stor betydning for den videre debatten. I kom også den første norske romanen som beskrev lesbisk identitet, nemlig Følelsers forvirring av Borghild Krane. Her ble det lagt fram et krav om å kunne inngå ekteskap og å få sosial beskyttelse. Da andre verdenskrig kom lå det an til en innskjerping av forbudet mot homoseksualitet.

I Tyskland sendte nazistene homofile i konsentrasjonsleir. Fangene i disse leirene ble utstyrt med symboler i forskjellig form og farge som viste hvilken kategori de tilhørte — de gule davidsstjerna jødene måtte bære er den mest kjente varianten — og for homofile var symbolet en rosa trekant.

Dette ble senere et viktig symbol på homofil kamp og en synliggjøring av homofile som en undertrykt minoritet. Nasjonal Samling ville innskjerpe forbudet i straffelovens § , men kom aldri i mål med det. Farligst var det for de som hadde et homofilt forhold til tyskere; der kunne den tyske paragrafen brukes. I fikk vi den første norske homoorganisasjonen.

Da ble det i Trondheim oppretta en lokal avdeling av den danske organisasjonen Forbundet av Laget holdt ut bare et halvt års tid før de la ned. Her var straffeloven til hinder for aktivitet, for dersom man sto fram som forkjemper for homofiles rettigheter kunne det utløse en straffesak. Den var de første årene en underavdeling av det danske forbundet, men i ble den en selvstendig, norsk organisasjon. Kampen mot straffelovens forbud mot homofili var helt sentral, men forbundet drev også annet opplysningsarbeid og ikke minst solidaritetsarbeid blant homofile.

Fokuset var klart på homofile menns rettigheter, ettersom det var disse som var begrensa gjennom straffeloven. Det året fikk Eddie Espelid som første nordmann kjønnsbekreftende hormonbehandling.

I ble den første kvinne-til-mann-operasjonen i Norge utført på Aker sykehus , og i ble den første mann-til-kvinne-operasjonen utført på Rikshospitalet. Samme år diskuterte man i Det norske Studentersamfund homofiles situasjon — år etter at Studentersamfundets første leder måtte rømme byen. Dette hintet om en ny åpenhet var svært viktig for et forbund der mange var slitne etter å ha kjempa i årevis uten å nå fram til det store publikum. I medlemsbladet til DNT sto det: Med dette hadde også transpersoner fått en interesseorganisasjon.

I kom et enormt gjennombrudd. Med Kim Friele i spissen fra førte DNT en offensiv kamp mot § , og i ble den avskaffa. Det skjedde altså drøyt år etter at forbundet i Gulatingslagen ble skrevet ned. Som nevnt var det ikke ofte det ble ført straffesaker etter denne paragrafen, men opphevinga av den fikk flere viktige konsekvenser. For det første var det nå en åpning for å få et forbud mot diskriminering av LHBT-personer - de var ikke lenger definert som kriminelle. For det andre kunne man stå fram offentlig uten frykt for straffeforfølgelse; lett var det allikevel ikke, for fordommene ble ikke borte med paragrafen.

Og for det tredje var det et signal om at det faktisk fungerte å kjempe, det var mulig å endre samfunnets holdninger til homofile skritt for skritt. I ble Lesbisk bevegelse grunnlagt. Som nevnt hadde DNT et sterkt fokus på homofile menn, og man ønska også å ha en lesbisk, feministisk organisasjon. Året etter, den Den første gudstjenesten i gruppas regi ble holdt Ti år senere, i , kom Arbeidsgrupper for homofil frigjøring AHF.

Det kom i et nytt stort framskritt, da homoseksualitet ble strøket fra lista over mentale forstyrrelser av Norsk Psykiatrisk Forening. Dermed var homofile ikke lenger verken kriminelle eller gale i kraft av sin legning.

Det tok tid før staten fulgte etter, men i strøk også Sosialdepartementet homofili som en sykdomsdiagnose. Som vi har sett ble det stadig flere organisasjoner. Det var også stridigheter internt i flere av dem, og spesielt i DNT var det i åra konflikter og eksklusjoner. Dermed ble det enda flere lokale organisasjoner danna av utbrytere.

For å kunne samle disse til felles kamp ble Fellesrådet for homofile og lesbiske organisasjoner i Norge FHO oppretta i Det neste store framskrittet kom i , da det i straffelovens §§ a og a ble innført straffevern for homofile.

Disse paragrafene er mest kjent som rasismeparagrafene, men de verner også mot diskriminering på grunnlag av blant annet seksuell legning. I kom den første saken for Høyesterett , da predikanten Hans Bratterud ble dømt for nedsettende uttalelser i det som ble kjent som Bratterud-saken.

Selv om disse paragrafene gjorde det klart at man ikke lenger kunne diskriminere for eksempel ved ansettelser og boligutleie, ble vernet senere styrka ved at liknende bestemmelser ble tatt inn også i andre loven.

For eksempel kom det inn i arbeidsmiljøloven i og I ble Helseutvalget for homofile grunnlagt. Bakgrunnen var HIV-epidemien, som særlig ramma homofile menn. Fra flere hold kom det utsang om at denne var Guds straffedom, men det egentlig handler om at gruppa var mer utsatt for smitte enn andre på grunn av måten viruset spres på.

Sykdommen førte til ny stigmatisering av homofile. I kom en viktig diskrimineringssak opp for Høyesterett. Samme år ble Pluss stifta som forening for HIV-positive.

Den skifta senere navn til LLH — Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og har siden hett Fri — foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Stortinget vedtok i partnerskapsloven. Dermed hadde lesbiske og homofile par i stor grad de samme rettigheter som heterofile gjennom ekteskap. To ting som ble utelatt var adopsjon av barn og muligheten til å inngå ekteskap i kirka. Den norske kirke var på det tidspunkt statskirke, men hensynet til religionsfriheten førte til at man ikke instruerte kirka om å endre praksis på dette området.

I kom en ny ekteskapslov, som førte til at homofile og lesbiske par kunne inngå ekteskap — man hadde ikke lenger et skille mellom ekteskap og parnerskap. Med denne lovendringa fikk parene også rett til adopsjonsprøving, og lesbiske par fikk rett til assistert befruktning.

I dette mylderet av organisasjoner må vi jo også trekke fram en som kanskje er spesielt interessant for kulturverninteresserte lesere: Skeivsnuen Danselag ble etablert i Oslo i , og driver med folkedans som Rørospols , reinlender og Finnskogpols. Den var en fortsettelse av mannsgruppa Drengeleik — der halvparten av danserne hadde en klesklype på jakkeslaget så man kunne se hvem som fylte dansens tradisjonelle manns- og kvinneroller.

I Skeivsnuen Danselag er det deltakere av minst to kjønn. Oslo fagottkor — for de som ikke er inne i ordbruken, er navnet et ordspill på instrumentet fagott og den engelske slangordet «faggot», 'homse' — ble grunnlagt i , og har hatt stor suksess.

Blant annet ble de verdensmestere i kategorien homokor under World Outgames i København i , og de har holdt konserter så lang unna som Sydney Opera House, rett og slett på den andre sida av kloden. I kom regjeringa med en handlingsplan med tittelen Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

En konsekvens var opprettelsen av LHBT-senteret i Dette er et nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet. Det har sannsynligvis vært homofile personer i Norge til alle tider, men det er svært få konkrete historiske eksempler på dette før tallet.

I førmoderne tid ble slike saker gjerne dysset ned. Det er imidlertid mye som tyder på at homofili lenge har vært en del av samfunnet. Det er funnet runeinnskrifter fra middelalderen som handler om homofile handlinger.

Det refereres også til homofili i skaldekvad , sagaer og norrøn mytologi , og da brukes gjerne begrepet ergi , som betyr «umandig». Det fantes forbud mot homoseksuelle handlinger allerede da de første lovene ble skrevet på tallet. Straffen var tap av formue eller lands­for­visning, men man kjenner ikke til om denne loven faktisk ble praktisert.

Etter reformasjonen i Norge i ble lovene mot homofili innskjerpet, fordi Bibelen i økende grad ble bukt som forbilde for lovverket. Homofili ble ikke nevnt med ord i lovene, men omtalt som «unaturlig omgang». Med Christian Vs Norske Lov fra , som delvis bygger på Mosebøkene , ble det innført dødsstraff for praktisering av homofili.

Praktisering av «unaturlig omgang», enten det var menn som hadde sex med menn, eller menn som hadde sex med dyr, ble straffet med brenning på bål. Det finnes likevel ingen kjente tilfeller der homofile faktisk ble henrettet med hjemmel i denne lovparagrafen, men det finnes en rekke eksempler på bruk av paragrafen mot menn som hadde sex med dyr.

Aron Åsulsen fra Kragerø er en av bare to kjente tilfeller av personer som ble tiltalt for homofil omgang før Den andre saken er fra Valdres i , der en offiser skal ha tvunget sine underordnede soldater til å utføre homofile handlinger. Han rømte til utlandet, hans kone fikk skilsmisse , og saken ble dysset ned. I ble Aron Åsulsen tiltalt for å være skyldig i «dend sÿnd som icke burde nefnes».

Flere av vitnene som ble avhørt hevdet at Aron hadde forsøkt å ha seksuell omgang med dem.

BØSSE ESCORT VARBERG THAI MASSASJE LILLESTRØM

I den samtidige debatten ble det omtalt som et «naturens afkyeligt fenomen». Jens Andersen ble spurt om han var mann eller kvinne, og svarte at han mente «at kunde henhøre til begge Deele».

Det han ikke kunne vite var at dette er praktisk talt det som blir sagt i debatten om kjønnsforståelse i åra. På tallet er det dokumentert flere dialektuttrykk for homofili.

Ordet tvitoling eller tvetulle 'tve' og 'tol', «to redskaper» har lange blitt brukt om tvekjønna dyr, og det ble også brukt om mennesker som ble oppfatta som kjønnsoverskridende. En brukte også ordet båing av 'både' eller 'begge' om homofile og lesbiske.

Som oftest må bruken av slike ord oppfattes som negativ, men samtidig er det et hint om at man begynner å snakke mer åpent om fenomenet. Selv om det på ingen måte er bra at folk får slengt skjellsord etter seg, fungerte diskresjonspolitikken slik at man ikke engang kunne snakke om da — og da får man heller ikke noen framskritt.

I , året da vi fikk en av de mest progressive grunnlover i verden, var det en skandale ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Den første formannen i Det norske Studentersamfund , Peder Munch Wang , hadde gjort tilnærmelser til en romkamerat. Dette ble omtalt som et forsøk på «den greske pederasti i kjødelig betydning». Man var altså godt kjent med grekernes svært åpne holdning til seksualitet, men delte den på ingen måte.

Det ble ikke oppretta straffesak, men Wang måtte forlate byen og avbryte studiene. Med kriminalloven av ble Christian Vs norske lov endelig avløst.

Nå hadde man ikke brent folk på lang tid, men i teorien var det altså fram til dødsstraff for homofili. Noen legalisering var det ikke snakk om, men brenning på bål ble erstatta av straffarbeid. Man brukte fortsatt formuleringa «omgjengelse mot naturen».

Den negative sida ved lovendringa var at når straffen ikke lenger var så brutal, var det lettere å ta i bruk paragrafene.

Dermed fulgte en periode med mer aktiv straffeforfølgelse av homofile. Det er verdt å merke seg at lovgivninga var retta mot menn. Det ble i ført straffesak mot Simonette Vold , Olava Nielsdatter og Birgitte Marie Burin for «omgjengelse mot naturen» ved Helgeland sorenskriverembete. Førstnevnte fikk en dom på halvannet års tukthusarbeid , mens de to andre ble ilagt fengsel på vann og brød i femten dager.

I kom ankesaken opp for Trondheim stiftsoverrett , og der ble alle de tre frifunnet. Høyesterett behandla saken i , og kom til samme konklusjon som stiftsoverretten. Det finnes en tidligere dom fra Nordland, fra , der tre kvinner ble dømt til tukthus og fengsel, og måtte sone. Men med høyesterettsdommen fra ble det skapt presedens for at sex mellom kvinner ikke var straffbart.

I ble det tydelig for allmennheten at det samme ikke var tilfelle når saken gjaldt sex mellom menn. Det ble da stor oppmerksomhet omkring saken mot professor Ebbe Hertzberg , som måtte forlate sitt embete ved Det kgl. Frederiks Universitet da det ble kjent at han hadde seksuelle forhold til menn. Han brakte i den forbindelse inn et nytt begrep i debatten, nemlig «kontrærseksualitet».

Dette kjente han fra nyere psykiatrisk forskning. Selv om han ikke kom noen vei med argumentasjonen, var dette starten på bruk av «født sånn-argumentet» og på en økt oppmerksomhet om og gradvis større forståelse for kontrær- eller homoseksualitet i Norge. Omtrent på samme tid begynte psykiatrien i Norge å operere med «seksuelle perversjoner», og begreper som homoseksualitet, sadisme, masochisme og fetisjisme.

En del hadde en oppfatning av at homofili kunne være medfødt, men generelt mente man at disse «perversjonene» kunne utvikle seg som resultat av onani, sinnssykdom eller negative ytre impulser — her kan vi kjenne igjen smittefaren man hadde frykta i århundrer.

Straffeloven av videreførte forbudet mot homoseksualitet. I §  lå et forbud mot «utugtig omgjængelse» mellom menn. Det står også at påtale kun skal finne sted «naar det paakræves af almene Hensyn». Det er altså presisert at dette ikke skal brukes aggressivt av påtalemyndigheten.

Signalet til homofile er tydelig: Dette er ikke et tegn på at man syntes det var greit så lenge det skjedde i skjul, men mer et uttrykk for den gamle diskresjonspolitikken.

Hvis man ikke absolutt måtte, fordi saken allerede var kjent i allmenheten, så skulle man heller ikke trekke fram dette smittefarlige fenomenet. Paragrafen ble av denne grunn lite brukt. Men den fikk en veldig sterk indirekte virkning. Fordi homofile forhold var forbudt, var det fullt lovlig å diskriminere mot homofile for eksempel på arbeidsmarkedet og boligmarkedet.

En som levde som homofil var jo definert som en lovbryter, og slike trenger man ikke å ansette eller leie ut bolig til — og har de kommet seg innafor er det greit å kaste dem ut. Kvinner hadde det som nevnt lettere enn menn juridisk sett, men aksept fra allmenheten var det dårlig med. Det vi ser utover på tallet er at flere kvinner levde sammen med hverandre i det som ofte ble kalt «romantiske vennskap».

Utad kunne dette oppfattes som platonisk kjærlighet, og mange definerte seg nok heller ikke som lesbiske. Blant kjente personer som levde i denne typen forhold finner vi professor Agnes Mathilde Wergeland og meieristen Synnøve Finden. Begge var rimelig diskrete omkring sine forhold; et par som ikke var fullt så diskrete var fotografene Bolette Berg og Marie Høeg , som blant annet to bilder av hverandre i mannsklær og stadig sendte ut hint om at de var noe mer enn romkamerater.

I ga Alf Martin Jæger ut romanen Odd Lyng , der ordet homoseksuell for første gang ble brukt i norsk skjønnlitteratur. Tidligere hadde det vært et begrep forbeholdt psykiatere og rettsvesenet. Boka handler om en ung manns kamp mot samfunnets fordømmelse, og kan oppfattes som det første norske homopolitiske stridsskriftet.

Noen år senere, i , kom det også støtte fra medisinerne. Legene Karl Evang og Torgeir Kasa skrev i en artikkel i Populært tidsskrift for seksuell opplysning at homoseksualitet i de fleste tilfeller er medfødt, og at samfunnet måtte respektere homofiles menneskerettigheter.

Dette var et radikalt utsagn, som fikk stor betydning for den videre debatten. I kom også den første norske romanen som beskrev lesbisk identitet, nemlig Følelsers forvirring av Borghild Krane. Her ble det lagt fram et krav om å kunne inngå ekteskap og å få sosial beskyttelse.

Da andre verdenskrig kom lå det an til en innskjerping av forbudet mot homoseksualitet. I Tyskland sendte nazistene homofile i konsentrasjonsleir. Fangene i disse leirene ble utstyrt med symboler i forskjellig form og farge som viste hvilken kategori de tilhørte — de gule davidsstjerna jødene måtte bære er den mest kjente varianten — og for homofile var symbolet en rosa trekant.

Dette ble senere et viktig symbol på homofil kamp og en synliggjøring av homofile som en undertrykt minoritet. Nasjonal Samling ville innskjerpe forbudet i straffelovens § , men kom aldri i mål med det. Farligst var det for de som hadde et homofilt forhold til tyskere; der kunne den tyske paragrafen brukes. I fikk vi den første norske homoorganisasjonen. Da ble det i Trondheim oppretta en lokal avdeling av den danske organisasjonen Forbundet av Laget holdt ut bare et halvt års tid før de la ned.

Her var straffeloven til hinder for aktivitet, for dersom man sto fram som forkjemper for homofiles rettigheter kunne det utløse en straffesak. Den var de første årene en underavdeling av det danske forbundet, men i ble den en selvstendig, norsk organisasjon. Kampen mot straffelovens forbud mot homofili var helt sentral, men forbundet drev også annet opplysningsarbeid og ikke minst solidaritetsarbeid blant homofile. Fokuset var klart på homofile menns rettigheter, ettersom det var disse som var begrensa gjennom straffeloven.

Det året fikk Eddie Espelid som første nordmann kjønnsbekreftende hormonbehandling. I ble den første kvinne-til-mann-operasjonen i Norge utført på Aker sykehus , og i ble den første mann-til-kvinne-operasjonen utført på Rikshospitalet. Samme år diskuterte man i Det norske Studentersamfund homofiles situasjon — år etter at Studentersamfundets første leder måtte rømme byen. Dette hintet om en ny åpenhet var svært viktig for et forbund der mange var slitne etter å ha kjempa i årevis uten å nå fram til det store publikum.

I medlemsbladet til DNT sto det: Med dette hadde også transpersoner fått en interesseorganisasjon. I kom et enormt gjennombrudd. Med Kim Friele i spissen fra førte DNT en offensiv kamp mot § , og i ble den avskaffa. Det skjedde altså drøyt år etter at forbundet i Gulatingslagen ble skrevet ned. Som nevnt var det ikke ofte det ble ført straffesaker etter denne paragrafen, men opphevinga av den fikk flere viktige konsekvenser. Det har sannsynligvis vært homofile personer i Norge til alle tider, men det er svært få konkrete historiske eksempler på dette før tallet.

I førmoderne tid ble slike saker gjerne dysset ned. Det er imidlertid mye som tyder på at homofili lenge har vært en del av samfunnet. Det er funnet runeinnskrifter fra middelalderen som handler om homofile handlinger. Det refereres også til homofili i skaldekvad , sagaer og norrøn mytologi , og da brukes gjerne begrepet ergi , som betyr «umandig». Det fantes forbud mot homoseksuelle handlinger allerede da de første lovene ble skrevet på tallet.

Straffen var tap av formue eller lands­for­visning, men man kjenner ikke til om denne loven faktisk ble praktisert. Etter reformasjonen i Norge i ble lovene mot homofili innskjerpet, fordi Bibelen i økende grad ble bukt som forbilde for lovverket. Homofili ble ikke nevnt med ord i lovene, men omtalt som «unaturlig omgang».

Med Christian Vs Norske Lov fra , som delvis bygger på Mosebøkene , ble det innført dødsstraff for praktisering av homofili. Praktisering av «unaturlig omgang», enten det var menn som hadde sex med menn, eller menn som hadde sex med dyr, ble straffet med brenning på bål. Det finnes likevel ingen kjente tilfeller der homofile faktisk ble henrettet med hjemmel i denne lovparagrafen, men det finnes en rekke eksempler på bruk av paragrafen mot menn som hadde sex med dyr.

Aron Åsulsen fra Kragerø er en av bare to kjente tilfeller av personer som ble tiltalt for homofil omgang før Den andre saken er fra Valdres i , der en offiser skal ha tvunget sine underordnede soldater til å utføre homofile handlinger. Han rømte til utlandet, hans kone fikk skilsmisse , og saken ble dysset ned. I ble Aron Åsulsen tiltalt for å være skyldig i «dend sÿnd som icke burde nefnes». Flere av vitnene som ble avhørt hevdet at Aron hadde forsøkt å ha seksuell omgang med dem.